Helsebyggkonferansen NSH 2026 - Finansiering, kompetanse og prosjektkultur
Tekst og foto: Bård Rane, arkitekt
Kine Stabekk, generalsekretær i Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) og Marte Loen, leder for Arkitektforum for helsebygg kunne ønske nær 150 deltakere fra byggebransjen og helsesektoren velkommen til årets konferanse 29. og 30.april i Oslo kongressenter.
Etter å ha fulgt årets helsekonferanse, er det to forhold jeg synes er interessante å trekke fram, og som har betydning både for arkitekters arbeid og for det arkitektoniske resultat:
- Helseforetaksmodellens finansiering av nybygg
- Helseforetakenes kompetanse og engasjement
Journalist Solveig Nygaard Langvad i tidsskriftet ARKITEKTUR, innledet om «De syke husene - hvordan står det til med norsk sykehusarkitektur?». Hun refererte til ARKITEKTUR nr 6-2025 «Sykehusarkitektur – Naglet til helseforetakene» der redaktør Gaute Brochmann i sin lederartikkel skrev at arkitekturen blir skadelidende når helseforetakene bygger sykehus. Rammene for oppgavene fremstår ikke gode nok, og bevisbyrden ligger der i form av alle de nye sykehusene som har åpnet i år, hevdet Brochmann.
Langvad refererte også til boka «Riksen» (Ratio, august 2025) og filosofien om det humanistiske sykehuset, en visjon og et mål som gjennomsyret arbeidet med Rikshospitalet på Gaustad 1990 – 2000, en type styrende filosofi hun savner i dag.
Hun trakk også fram at ytre kriterier (framdrift og økonomi) som oftest trumfer indre kriterier (ansatte, pasienter, pårørende og omgivelsene). Selvsagt er det et ønske om funksjonalitet og kvalitet til en så lav kostnad som mulig, men Langvad og Brochmann savner en tydelig vilje til å bruke arkitekturen aktivt for å skape merverdier. Diskusjonen skal tas for pasientenes og de ansattes skyld – ikke for arkitektene, avsluttet Langvad.
Helseforetaksmodellens finansiering av nybygg
«Min visjon er å legge Ringveien i tunnel ved Rikshospitalet og samle hele Oslo universitetssykehus (OUS) på Gaustad,» fortalte Bjørn Erikstein, direktør for OUS, til Dagens Medisin i oktober 2012, og han la til: «Dette er noe jeg har tenkt på i fire-fem år.» Han hadde ikke sørget for å utrede behov og mulighetsrom godt, og han var nok blendet av Ullevåltomtens store markedsverdi. Samtidig var han fanget i helseforetaksmodellens prinsipp om finansiering av nybygg, med krav til egenkapital for å kunne ta opp lån hos staten.
Med en annen finansieringsmodell kunne Erikstein tenkt annerledes. Men helseforetaksmodellens krav til å jakte på egenkapital for å kunne oppta lån hos staten til nybygg, gjorde fristelsen for stor, og Eriksteins forslag om å selge Ullevål-tomten fikk tilslutning i Helse Sør-Øst (HSØ). Ullevåltomten ble for øvrig anskaffet av Oslo kommune til sykehusformål allerede i 1887, og gitt bort gratis for statlig sykehusdrift ved innføring av helseforetaksmodellen i 2002.
Med tilstrekkelig utredning og kompetanse innen arkitektur, byplanlegging, landskap og natur, kunne Erikstein, OUS og HSØ på et tidlig tidspunkt ha erkjent at idéen med å samle store deler av OUS på Gaustad, ikke ville ha livets rett.
Det skjedde ikke, og i dag jobbes det med å realisere Eriksteins idé – kraftig nedskalert riktignok, men fortsatt stort og høyt, og ødeleggende både for landskapsrommet, naboer, og det eksisterende Rikshospitalets humanistiske arkitektur.
Når først galt har skjedd, er det fint å oppleve at «Nye Rikshospitalet 2031» er ivaretatt med god kompetanse innen både prosjektledelse og arkitektur. Sigrid Rannem fra stab utvikling i OUS ga Helsekonferansen 2026 et godt bilde av de seks lokasjonene for OUS (Gaustad, Storbylegevakt og lokalsykehus på Aker, Radiumhospitalet på Montebello, Livsvitenskapsbygget, samt Nedre Ila sikkerhetspsykiatri). Det er krevende prosesser, ikke minst med organisasjonsutvikling og forberedelse til å ta i bruk nye bygg, poengterte Rannem.
Supplert med Kent Roger Bjørklund fra OUS, samt prosjektlederne Marcus Enskat og Rikard Tveiten, fikk vi en innføring i løsningene på Gaustad og Aker og hvordan oppgavene håndteres godt innenfor de rammer som er gitt.
Problemet er den tidligere avgjørelsen om å bygge på Gaustad, uten tilstrekkelige konsekvensanalyser. Den økonomiske gevinsten ved salget av Ullevåltomten, utgjør en relativt liten del av den årlige driftskostnaden for hele OUS. OUS kunne derfor bygd ut på Ullevål (hvor det er bedre plass) og etter hvert solgt Rikshospitalets bygningsmasse på Gaustad, til fornuftig gjenbruk for andre. Kanskje for litt mindre penger enn Ullevåltomten, men ikke avgjørende for muligheten til å fornye hele OUS.
Utbyggingen på Gaustad er bare ett bevis på at arkitekturen blir skadelidende når helseforetakene bygger sykehus, slik Brochmann skrev i sin lederartikkel. I tilfellet Gaustad stabler Helse Sør-Øst alt for mange funksjoner inn på en alt for liten tomt, ødelegger et prisvinnende prosjekt, og gjør det umulig å finne en ny arkitektonisk løsning som er god.
Dagens finansieringsmodell gjør at helseforetakenes betjening av renter og avdrag på store lån (for å investere i nybygg) ofte blir ødeleggende for virksomheten, og resulterer i uheldige krav om effektivisering for å spare penger, noe som igjen kan føre til dramatiske kutt i tilbudet til pasienter.
Det synes derfor fornuftig å innføre en annen finansieringsmodell, som gjør at staten tar investeringskostnadene til bygg, direkte og forutsigbart, mens driftskostnadene styres av foretakene selv – innenfor gitte rammer.
Ingen av de andre nordiske landene har valgt foretaksorganisering for sine sykehus og mange i Norge tar til orde for å fjerne helseforetakene (og det tilhørende regnskapsprinsippet), ref. Terje P. Hagen i tidsskriftet «Overlegen» nr. 2-2025. I følge Hagen er dette mulig « …for eksempel ved at de regionale helseforetakene (RHF-ene) gjøres om til direktorater. I så fall vil styrene for RHF-ene bli fjernet og direktoratene lagt direkte under statsråden. Investeringsprosjekter blir da rasjonert gjennom en beslutningsprosess tilsvarende Norsk transportplan. En kan diskutere om en skal ha ett eller fire direktorater.»
Dette betyr selvsagt fortsatt at de økonomiske rammene for et nybygg kan bli tøffe, forenklinger og kutt underveis i planlegging og bygging kan være aktuelle, men investeringsregimet bør ikke ha direkte og uheldig påvirkning på et planlagt og nødvendig helsetilbud.
Helseforetakenes kompetanse og engasjement
Da statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Sykehuset Innlandet i valgkampen sist høst, med den hyggelige beskjeden at det blir penger til nytt sykehus i Moelv, uttalte han at «Dette blir Europas mest moderne sykehus» når det åpner.
Jeg er sikker på at statsministeren ikke hadde moderne arkitektur i tankene, men først og fremst tenkte han på alt det avanserte utstyret og all teknikken som et nytt sykehus vil ha.
Jeg savner at statsministeren, kulturminister Lubna Jaffery, kommunalminister Bjørnar Skjæran og helseminister Jan Chr Vestre gjør seg til kraftfulle talspersoner for arkitekturens betydning, og inspirerer til bruk av arkitektoniske virkemidler.
Mål og virkemidler må alltid kommuniseres jevnlig fra toppen i en organisasjon. Lysten og viljen til å prioritere arkitektur må være tilstede i det daglige arbeidet, ikke minst når budsjettene strammer. Arkitektur som signaliserer humanisme, kompetanse, trygghet, stofflighet og sanselighet er godt for oss – og skaper merverdier.
De som først og fremst skal inspireres er ledelsene i de fire regionale helseforetakene, ledelsene i de enkelte helseforetak/ sykehus og ledelsen i Sykehusbygg, men for øvrig absolutt alle som har et engasjement i planlegging og bygging, dvs. arkitekter, rådgivere og entreprenører.
Det nye Mjøssykehuset i Moelv er forventet å koste 18 milliarder, og er i 2026 kommet i forprosjektfasen, med planlagt byggestart i 2027. Mandatet for forprosjektet ble behandlet i styret i Helse Sør‑Øst RHF 18. desember 2025. Mandatet manglet da konkrete, prosjektspesifikke føringer for arkitektur – de skal først utvikles nå i forprosjektfasen, med bakgrunn i tidligere vedtatte samfunns- og effektmål.
Styringsgruppen for prosjektet og ledelsen i Helse Sør-Øst har per 1.april 2026 ingen kompetanse innen arkitektur i egne rekker.
Forskningsbasert kunnskap om de fysiske omgivelsers bidrag til arbeidsmiljøet og til å få oss friske, er omfattende og god. Det er derfor mulig å argumentere for prioritering av god arkitektur og design som bidrar til trygghet og tillit, til effektive og inspirerende behandlingssituasjoner, som igjen gjør oss friske.
Skal man først investere et tosifret tall milliarder, bør man derfor samtidig definere en skikkelig ambisjon om å løfte helsetilbudet på ett eller flere områder gjennom et utviklingsprosjekt, en pilot – ala det danskene gjør med sitt Mary Elizabeths Hospital i København. Slike ambisjoner må være med, og definert allerede i tidlige faser av prosjekter.
Rannveig Hagg Berge i Arkitektforbundet, sier det godt i Arkitektur.no, 12. februar 2026: «Arkitektonisk kvalitet må bestilles, ledes og forsvares – av et system som faktisk gir arkitekturen mandat ……. Når helhet og kvalitet ikke etterspørres i bestillingen, får de heller ikke status som styrende premisser i prosjektledelsen.»
I psykiatrien er det anerkjent at arkitektur er et verktøy i behandlingen av pasienter. Engasjementet og kompetansen som er tilstede i arbeidet med å skape effektive løsninger, gode romlige opplevelser, med å finne riktige farger, lys, stofflighet og sanselighet, er stor i psykiatriprosjekter - og er høyt prioritert.
Somatikken har hygiene og smitte å ta hensyn til i materialvalg og planløsninger. Psykiatrien har sikkerhet og sikring å ta hensyn til. Utover dette er det de samme effektene vi ønsker for begge kategorier pasienter – materialer og løsninger som signaliserer kompetanse og kvalitet, inngir trygghet og tillit, legger til rette for innflytelse og kontroll over egen situasjon, samt understøttelse av egne ressurser og evner.
Prosjektkultur, organisering og samspill
Gjennom konferansens to dager, fikk vi en rekke eksempler på godt gjennomførte prosjekter, der prosjektkultur, organisering og samspill har vært avgjørende faktorer for å lykkes godt.
Vedlikehold, transformasjon og renovering
Mette Stokholm, design- og funksjonssjef i Region Hovedstaden, fortalte om hva som nå står for tur i Danmark, etter at 16 store, imponerende prosjekter er realisert i årene 2007 – 2030. «Sundhedsreform 2024» tilsier mer fokus på vedlikehold, transformasjon og renovering, økt integrasjon av psykiatri og somatikk, samt økt digitalisering for at flere helsetjenester kan ivaretas hjemme.
Kommende prosjekter blir mindre, men det er store utfordringer med de eksisterende, modernistiske bygningene (Rigshospitalet, Herlev, mfl.) som trenger rehabilitering og gjenbruk. Stokholm viste til «Hvidbog – Fra plan til virkelighed. Region Hovedstadens erfaringer fra de store byggerier 2018-2024» og pekte på behovet for en aktivt styrende byggherre, som allerede fra første stund må markere seg.
Drammen og Stavanger
Trine Benjaminsen, områdeleder samhandling ved Sykehusbygg HF viste oss en rekke flotte kvaliteter ved Nye Drammen sykehus.
Marte Lode, prosjektleder organisasjonsutvikling ved Nye Stavanger universitetssjukehus, fortalte hvor krevende det er for sykehusorganisasjoner å lede endringsprosesser, for å kunne delta i planlegging og for å kunne ta i bruk et nytt sykehus: «Det er vanskelig å beskrive helheten, forklare flyt, forstå arbeidshverdagen, stille de rette spørsmålene, klare å definere fremtidens behov. Vi er ikke gode nok til å beskrive hva det er vi skal levere i framtida. Det fører til at det blir vanskelig å beskrive hva som skal bygges og hvordan vi må organisere oss. Det krever en god strategi, forankring, lederkraft, forpliktelse, tydelig og god adferd». Men Lode mente de likevel har lykkes godt i Stavanger: «Det blir sykt bra!».
Radiumhospitalet
Sigbjørn Smeland, leder av Kreftklinikken OUS og stedlig leder ved Radiumhospitalet, redegjorde for planene og prosessen fram til nybygg, der Protonsenteret er integrert i Radiumhospitalet. Alle pasienter er «hentet hjem», protonpasienter var den største gruppen som ble sendt til utlandet.
For en brystkreftpasient, som tidligere måtte regne med behandling fem forskjellige steder, betyr det nye Brystkreftsenteret at det hele foregår kun ett sted – Radiumhospitalet.
Smeland pekte på at moderne kreftbehandling krever samarbeid på tvers mellom spesialiteter, og den optimale måten å understøtte dette på er samlokalisering. Radiumhospitalet har derfor forventninger om at senterdannelsen vil styrke pasientbehandlingen, forskningen og undervisningen. Samlokalisering er viktig for opplevelse av kompetanse og kvalitet, av egen kontroll over situasjonen – viktig ikke bare for pasienter og ansatte, men også pårørende.
En avgjørende faktor for suksess i byggeprosjektet, var at sluttfasen ble organisert med stedlig ledelse i et nært samarbeid med byggherren Helse Sør-Øst og Sykehusbygg m/ rådgivere, slik at det økende behovet for avklaringer og beslutninger fram mot åpning kunne håndteres.
Livsvitenskapsbygget
Gunnar Dick fra Eiendomsavdelingen i UiO, professor Andreas Matussek, klinikkleder laboratoriemedisin og arkitekt Solveig Strand i Ratio ga oss en innføring i Livsvitenskapsbygget og hva som ønskes oppnådd med samlokaliseringen av funksjoner i UiO og OUS.
Livsvitenskapsbygget blir en katalysator for moderne diagnostikk og forskning. I 2027 flytter 650 ansatte (1/3 av Klinikk for laboratoriemedisin) inn i Norges største og mest avanserte forsknings- og innovasjonsbygg. Livsvitenskapsbygget samler kjemi, farmasi og livsvitenskap, med felles teknologi og utstyr, noe som vil bidra til økt kapasitet og avansert diagnostikk.
Ratio arkitekter vant i 2014 den internasjonale konkurransen om å tegne Livsvitenskapsbygget. Strand belyste verdien av arbeidet i tidligfasen, som ga et robust og fleksibelt konsept, som har vist seg godt egnet til å ta opp i seg endringer underveis i planleggings- og byggefasen. Byggets konsept og system tåler endring uten å miste kvalitet.
Det har vært lagt stor vekt på at bygget skal gi kvalitet til omgivelsene. Tidlig involvering av entreprenøren har gitt en solid samspillfase – og gode resultater og gevinster i løsningen av byggets uttrykk. Fasadematerialene i metall, med vertikale elementer («finner») gir byggets fasade dybde, og de horisontalt bevegelige skoddene optimaliserer lysinnslipp og skygge.
Psykiatri
Helsebyggkonferansens andre dag var viet psykiatrien. Arkitekt Anders Tyrrestrup fra AART arkitekter i Danmark viste oss hvilke effekter vi kan oppnå i pasientbehandlingen gjennom arkitekturen. Ikke minst ble dette godt eksemplifisert gjennom det prisvinnende Strandbakkehuset Børne- og ungehospice, i Rønde nord for Aarhus.
Klinikkleder Brede Aasen ved Haukeland universitetssykehus fortalte om deres akuttmottak for psykiatri, som har gjenåpnet i de flotte, mer enn 100 år gamle lokalene i Sandviken sykehus, med frodig natur som nærmeste nabo. Et besøk av tilsynsmyndigheten Sivilombudet, gjorde at Helse Bergens plan for flytting av psykiatrien til Haukeland somatikk, ble frafalt. Det ville bli for lenge å vente – og Sandviken ble gjenbrukt, til stor tilfredsstillelse for ansatte og pasienter.
Anne Beate Sætrang, avdelingsleder for forsterket behandling psykisk helsevern i OUS, fortalte om arbeidet med nybygget Nedre Ila sikkerhetspsykiatri. Sætrang poengterte at arkitekturen er et verktøy – en medspiller, en behandlingsmodell i fysisk form. Hun pekte på hvor fint det nå ligger til rette for god balanse mellom statisk sikkerhet, organisatorisk sikkerhet og dynamisk sikkerhet (det som skjer i samhandling mennesker imellom – relasjoner, kommunikasjon og samhandling). De ansatte har flyttet inn i mars i år, pasientene kommer til høsten.
Solveig Berg Jahnsen, avdelingsleder ved Psykisk helsevern Nordbyhagen, Akershus universitetssykehus, og Anders Lager, arkitekt i Nordic Office of Architecture fortalte om en omfattende medvirkning og et tett samarbeid de to imellom og med entreprenøren Skanska for å utvikle gode løsninger. Målbildet sa åpenhet, luft og lys. Hovedinngang og mottak er preget av dagslys, tre og tegl er materialkvaliteter som uttrykker stofflighet og sanselighet og gir signaler om kvalitet og kompetanse. Pårørendes tilbakemeldinger uttrykker begeistring for materialene og fargene, og at det er et godt bygg å være i.
Sikkerhetstiltakene oppleves i stor grad som en naturlig og integrert del av bygget, slik at de ikke framstår som tilleggsløsninger og ekstratiltak. Takterrasser kompenserer for manglende direkte kontakt til bakkeplan for pasientrommene i 2.etg.
Restauranten er blitt et samlingspunkt, maten er tilberedt før den kommer til restauranten, men den anrettes av pasienter og ansatte. Det er god stemning, god lukt og god mat, godt også for øyet - viktige faktorer for høy trivsel.
Sykehusbygg
Sykehusbygg HF skal sikre et nasjonalt kompetansemiljø for planlegging og bygging på høyt internasjonalt nivå. Helseforetaket eies av de fire helseregionene, og skal benyttes i alle byggeprosjekter med en verdi over 500 millioner kroner.
Vigdis Hartmann, Cecilie Flottorp og Claudia Arnaut presenterte Sykehusbyggs portefølje av prosjekter og den omfattende og komplekse oppgaven som Sykehusbygg har. De pekte på to faktorer som er viktige for å lykkes med økonomi, tid og arkitektur, nemlig prioritering av innsatsområder og kompetente bestillere, to faktorer som ble godt gjenspeilet i de fleste prosjektene som konferansen bød på.
Helsekonferansen og Arkitektforum er viktige arenaer
NSH og Arkitektforum for helsebygg kan være fornøyd med årets konferanse. Den er en viktig arena for å utveksle kunnskap, erfaringer og for å bygge nettverk. Innledere fra byggebransjen og helsesektoren ga interessante presentasjoner, og viste oss at god kompetanse og stort engasjement har vært avgjørende for de gode resultatene.
Gabrielle Bergh, arkitekt og førsteamanuensis ved NMBU, og Ola Spangen, arkitket og kreativ leder i ASAS Arkitektur, ledet oss prikkfritt gjennom dagene.
Referanser:
Gaute Brochmann: https://www.arkitektur.no/meninger/leder/de-syke-husene/
Solveig Nygaard Langvad og Torgeir Holljen Thon: – Klarer vi å bygge gode nok sykehus, eller gjennomfører vi bare «gode prosesser»? - Arkitektur
Bård Rane: https://www.arkitektur.no/aktuelt/tema/tivoli-og-en-romodysse-to-nye-danske-sykehus/
Rannveig Hägg Berge: Kvalitet kan ikke bæres av enkeltpersoner - Arkitektur
Terje P. Hagen: Aktuelle endringer i de nordiske landenes helsetjenestesystemer – Overlegen Digital
4. mai 2026 | bard.rane@outlook.com
